Eirik er nå 38, og ser tilbake på studietiden med glød og glede. Og møtet i baren i San Diego med sin kommende livsledsager for fjorten år siden husker han godt.
– Vi var en gjeng norske studenter fra NTNU på utveksling i San Diego. Det var en veldig kjekk tid det! Dollaren var ekstremt lav da også, i motsetning til nå, ler han.
– Var det kjærlighet ved første blikk?
– Ja, nesten i alle fall! Det var noen norske studiekamerater som kjente de meksikanerne som var i baren, og slik kom vi i kontakt. Men vi traff jo hverandre rett før vi skulle pakke snippesken og dra hver vår vei, da, forteller han med melankolsk stemme.
– Lety skulle tilbake til Mexico og jeg til Trondheim. Men jeg skrev prosjektoppgaven min, og senere masteroppgaven, og var nede tre ganger på besøk i Mexico i den perioden. Da ble jeg kjent med Saltillo, byen hun kommer fra, og fant ut at jeg skulle fortsette studiene i Mexico ved universitetet i Monterrey. Jeg tok et sertifikat i internasjonal business, og lærte meg spansk.
FLYTTE TIL NORGE PÅ HØSTEN? IKKE SÅ LURT
– Det var kun én times kjøring mellom disse byene. Men etter det første året måtte jeg finne på noe mer for å være der, og tok en global MBA ved Thunderbird school of global management, en business-skole i Phoenix i Arizona. Det andre studiestedet i dette samarbeidet var i Monterey. Det var et veldig bra samarbeid mellom de to universitetene, og et fint studium. Dermed ble det et par år ekstra på skolen, kan du si. Jeg dro jo dit fordi hun bodde der. Dette var den muligheten vi så: Tre år sammen i Mexico. Da jeg var ferdig med studiene, var det naturlig å tenke på å flytte til Norge. Så vi giftet oss i Mexico og flyttet til Stavanger i 2012, inn i et hus på mine barndomstrakter.
Det var en kald vinter det året, jeg måtte prøve å overbevise henne om at det ikke pleide å være så kaldt her.
Man vet jo aldri hvordan ting utvikler seg, og hvor livet bringer en, vi hadde en del utfordringer der nede, og vi ønsket å prøve Norge en stund.
HADDE HELT ANDRE PLANER
Vi har gått litt steg for steg. De meksikanerne vi ble kjent med her jobbet i oljeindustrien. Vi begynte jo som Lety har fortalt, i det stille, med å bake hjemme. Så spredte ryktet seg og businessen vokste.
Jeg hadde egentlig helt andre, litt mer tradisjonelle planer før jeg møtte Lety. Jeg var fast bestemt på å gjøre ferdig studiene i Trondheim og finne meg en jobb her.
I Mexico lever de litt mer i nuet, og tenker relativt kortsiktig. Jeg trives med den uforutsigbarheten. På bryllupsreisen vår, tok vi for eksempel tingene på sparket. Vi hadde en flybillett og hotellrom for den første natten. Mer enn det var ikke planlagt. På denne måten kom vi til plasser vi aldri hadde vært før. Vi skulle gjerne hatt mer tid til å reise mer i Mexico, det er et stort og mangefasettert land. Men det er litt komplisert når man driver med ferskvare slik vi gjør, humrer han.
– Jeg tenker nok det er litt tilfeldig hvordan ting ender opp her i livet.
Han mener at språklige barrierer kan være en kilde til misforståelse. Det er lettere å komme inn i det norske miljøet hvis du har en nordmann til med deg.
TRAVLE TIDER
– Det var nok litt tøft for Lety før vi kom inn i en litt mer internasjonal vennegjeng. De som jobber midlertidig i oljeindustrien, de kommer og går, det var alltid litt synd når de reiste tilbake. Men i den siste tida har tingene snudd seg litt. Vi er så travle, både med bakeriet og barna, at vi ikke har så mye tid til andre ting.
– I starten i Mexico la jeg mye merke til de kulturelle forskjellene, etter hvert forstår man mer og ser nyansene. Det har vært en stor fordel i bakeriet, å ha en profesjonell meksikaner der, i forhold til å kjøpe inn utstyr osv. Meksikanere er veldig indirekte, det tar litt tid å komme til saken, de vil gjerne bli litt kjent med deg først, før de gjør business. Nordmenn er jo helt annerledes der. Mer direkte, med korte meldinger.
– Men så langt har det heldigvis gått oppover, sier en svært fornøyd Eirik. – Vi lager mer og mer, og ting blir jo spist opp også! Selv om vi er en bitte liten produsent, og Norge er et lite land, ser vi hvilke utrolige mengder som forsvinner ned i magene til folk. Og som egentlig bare øker på, avrunder han, like blid og rund i stemmen som en tortillalefse i Ola Nordmann-størrelse.