Det begynte med et barbesøk i San Diego i 2008. Lety var ute med venninner som hadde noen kompiser fra Mexico. De studerte sammen med Eirik i Norge. Lety holdt på med universitetsstudier i Mexico, men hadde reist til USA som au pair for å lære engelsk bedre.
– I Mexico opplever jeg at vi er veldig åpne og impulsive og lett kan snakke med folk, også de vi ikke kjenner. Vi var en veldig internasjonal gjeng i baren, det var folk både fra Sveits og Tyskland i tillegg til Mexico og Norge. Eirik var en av dem. Det var veldig kjekt, altså, sier Lety med stavangersk schwung. – Og god stemning, vi gikk ofte ut etter det.
– Eirik er to år eldre enn meg, fortsetter hun. Jeg var 22 da jeg traff ham første gang, og han var 24. Men han skulle bare være i San Diego i ett år, så han flyttet tilbake til Norge, og jeg reiste tilbake til Mexico. Jeg fortsatte med studier, han også, i ett år i Trondheim. Men så flyttet han tilbake til Mexico, for å studere videre i Monterrey, der han tok en to-årig MBA.
– Han kom dit på grunn av deg?
– JA! Det er sant…
Lety fortsatte å studere i halvannet år, før hun begynte å jobbe i HR i Coca-Cola Company. Der ble hun i nesten fire år. Men kjærligheten trumfet colaen:
– Vi planla å flytte til Norge sammen. Jeg hadde vært i her på ferie både sommer og vinter, og en jul, i Stavanger. Sommeren før vi giftet oss tok vi en rundtur via Oslo og Trondheim, og delte ut bryllupsinvitasjonene. Etter sommerferien i Norge dro vi tilbake til Mexico, og giftet oss der i september. Så dro vi på bryllupsreise i en hel måned i Sør- Mexico, uten å planlegge noe særlig på forhånd, bare for å kose oss.
KJØPTE HUS USETT PÅ FINN
– Vel tilbake i Saltillo, der jeg vokste opp, ordnet vi all dokumentasjon som skulle til for å bosette meg i Norge. Vi hadde allerede kjøpt hus, usett på Finn.no(!) i nærheten av der Eirik vokste opp. Så han kjente området.
I oktober 2012 flyttet paret til Norge. Lety ønsket å lære seg norsk og finne en jobb innen HR. Men det skulle vise seg å bli litt vanskelig. Hun søkte flere stillinger, men opplevde at hennes utenlandske bakgrunn hindret henne i å få jobb.
– Vi kom jo til Norge på høsten. Det var kaldt og mørkt, og det ble bare kaldere og kaldere. Heldigvis hadde jeg med mine to hunder fra Mexico, en chihuahua og en dvergdachs. Det hjalp veldig på sjelen og humøret. Det regnet mye, og ble bare mørkere og mørkere. Da var hundene gode å ha.
BARN OG NETTVERK
Etter to år ble jeg gravid, og Anders kom til verden i 2015. Vår nåværende business begynte bare som en hobby hjemme på kjøkkenet. Jeg bakte tortillas, etter hvert økte etterspørselen, jag lagde ofte ti kilo deig, det var mye jobbing. Ryktet gikk nok foran meg. For plutselig en dag spurte Los Tacos meg om jeg kunne lage 5000 tortillas til Gladmatfestivalen i Stavanger. Det var i 2017. Da var det plutselig ikke en hobby lenger! Jeg sa ja til det, og vi hadde allerede den gangen vært innom tanken på å kjøpe utstyr for å bake i større format. Vi ble enige om å prøve og satte i gang bakeriet.
Det er mye regelverk i Norge, og det tok cirka seks måneder å bygge opp bakeriet. Første produksjon var i mars 2018. Vi begynte å dele ut tortillas, og vår gode nabo, Craig Whitson – også kjent som Grillkongen, ble kjempebegeistret. Han hjalp oss mye gjennom sitt nettverk.
Anders fikk eget rom i tortillabakeriet. Nå hjelper han Lety med små ting, som å sette på etiketter på produktene.
– Han har jo vokst opp i dette, og liker å få små oppgaver og jobber i familiebedriften. Nestemann, Alexander kom til verden i 2019. Han er unnfanget under corona-epidemien. Begge guttene er mye med i bakeriet og hjelper til når de har lyst.
I NORGE ER DET STØRRELSEN DET KOMMER AN PÅ
Hvordan trives du i Norge da?
– Jeg er nok veldig fornøyd i forhold til alt vi har bygget opp sammen. Jeg savner Mexico selvfølgelig. Men jeg er veldig takknemlig også. Jeg og mannen min er et veldig bra team, vi hjelper hverandre. Selv om vi er en multikulturell familie, må man som utlending tilpasse seg den norske kulturen. Et lite, men illustrerende eksempel på dette er det faktum at vi foretrekker små tortilla i Mexico. I Norge vil alle ha store. Vel, så da baker jeg store tortilla til nordmenn, da! De er jo våre kunder. Jeg føler meg veldig heldig, og har mye støtte i familien til Eirik. Dessuten kommer Mexico litt nærmere meg gjennom produktene vi lager. Tortillaoppskriften er fra min bestemor. Men den historien skal du få høre en annen gang.
– Hva savner du mest i tilværelsen din her?
– Jeg savner familien i Mexico mest!
Vi er veldig sosiale der. Som ikke-norsk opplever jeg at man ikke kommer inn i en vennegjeng her i Norge uten at du er sammen med en nordmann. I Mexico er det helt motsatt, vi er veldig inkluderende og tar gjerne initiativ overfor alle som ikke er meksikanske. I Norge må man liksom finne noe felles å samle seg om. Har du hund for eksempel kommer du lettere i kontakt med folk. Det blir en vei inn i det sosiale. Jeg savner å kunne smile bredt til alle, også fremmede, uten å bli sett rart på. Vi gjør mye av det i Mexico! avslutter en glad Lety.
Tips på tampen: Neste gang du ser en meksikansk jente som smiler bredt til deg tilsynelatende uten noen grunn: Send et minst like bredt smil tilbake. Det kan være henne.